– Målet for turen var byen Sospel på fransk side av grensa. Det ble også en avstikker til den lille byen Moulinet, det vil si en liten bit av 20.etappe i Tour de France 2024. Her fikk vi også oppdage et kapell med en meget spesiell beliggenhet. Og på hjemturen lærte vi at det faktisk en gang i tida gikk trikk (!) de 17 km opp i fjellet fra Menton.
I juli 2024 tok Stein B. bilen til Sospel for å se en etappe av Tour de France. Samme dag valgte Jonas B. den adskillig tøffere løsningen og tok sykkelen hele veien til Sospel pluss et godt stykke videre oppover fjelletappen for å oppleve Touren i det bratteste. Når man kjører denne ruta med bil blir man bare enormt imponert av (alle) sykkelrytterne.
Men altså: februar 2025 fra vår kant i Bordighera gikk turen til Ventimiglia og så nordvestover oppover Basse Valle Roia på SS20. Litt etter Airole var det til venstre på SP73, og allerede da begynte oppstigningen til Olivetta San Michele og videre til Col de Vescavo. Da har vi krysset grensa til Frankrike og veien heter D93. Høyden Col de Vescavo er bare 473 moh, men en flott utsikt. Sørvestover mot Roja-dalen og motsatt retning Bévéra-dalen mot Sospel. I bunnen her ser man en del av jernbanebrua Pont de Caï som er et landemerke, kjent for sin spesielle konstruksjon og militært som ledd i Maginot-linjen.
Før dette fikk vi på veien opp fra Olivetta til Col de Vescavo også se «Pont-siphon de Vescavo». Som man ser av bildet er det ikke opplagt hva denne har vært brukt til. Beskrivelsen er som navnet sier, en sifon-bro, bygget på 1500-tallet med formål å føre vann fra en akvedukt over et dalføre. Visstnok brukte også romerne denne teknikken. På norsk må vi kanskje oversette det litt mindre eksotisk til «hevert-bro». En opplevelse for seg å komme over dette fem hundre år gamle byggverket rett i veikanten.
Ruta var allerede en del opp og ned, med flotte utsiktspunkter, og etter hvert kom vi altså fram til Sospel. Byen har snaue fire tusen innbyggere, men ganske mye tilstrømning av turister. Etter å ha kjørt veien fra italiensk side kan man lett tenke på Sospel som en fjell-(lands)by, men den ligger bare 257 moh –riktignok med fjell opp til 1750 meter. Mest iøynefallende severdigheter er den gamle brua med vakttårn, over elva Bevera. Opprinnelige deler helt fra 1200-tallet som viktig ledd av veien mellom Nice og Piemonte. Mye er restaurert i senere tid, blant annet etter bombing under krigen. På motsatt side av elva ser man en ‘artig’ rekke hus i en stil som beskrives slik av Sospel sitt turistkontor: «Trompe l’oeil facades. This decorative art form began to develop in the region at the end of the 19th century. The trompe l’oeil technique was used to mask the simplicity of interiors by creating an illusion of wealth.” Alltids noe nytt å lære på tur!
Katedralen i Sospel, San-Michel katedralen, er lett å få øye på fra alle kanter av byen. Det vesentligste ble bygget på 16-1700-tallet i barokk stil og restaurert og gjenoppbygget flere ganger, blant annet etter jordskjelvet i 1887. Inne i katedralen er det rike og mangfoldige utsmykninger med referanser til historiske hendelser i tillegg til de religiøse motivene. Man går gjerne amok med kamera og vi har tatt med noen få bilder for å illustrere litt.
Sammen med katedralen danner bygningene rundt San-Michel-plassen et flott rom med innslag av ulike stilarter. I det hele tatt ganske imponerende for en såpass liten by.
Ganske kjølig i skyggen denne dagen, så vi prioriterte sol på uteplassen framfor gourmet, så det ble enkel lunsj på snackbaren foran katedralen.
Den omtalte 2024 TdF-etappe 20 startet i Nice og gikk via l’Escarene (vennskapsby med Seborga for øvrig) til Sospel. Der startet de tøffeste klatringene opp til Moulinet og videre over Col de Turini, Col de la Colmiane og i mål på Col de la Couillole. Vi fortsatte bilturen et lite stykke i samme løypa, og igjen var det bare å beundre sykkelrytterne –både proffene og tilskuerne, deriblant Jonas, som klatrer opp disse rutene. Det er høye fjell og svingete veier både på fransk og italiensk side. Vi er tross alt i de maritime alper, i forkanten av selve Alpene. Her, rett over grensa virker fjellene mer golde, dalene enda villere, brattere og dypere enn på vår side i Liguria. Vegetasjonen virker også mer karrig, kanskje som konsekvens av topografien. Men spektakulære utsikter mangler det ikke på.
Et stykke opp fra Sospel, litt før Moulinet, går det en gammel gangbro over veien og opp til kapellet Notre Dame de la Menour. Ukjent for oss til det plutselig dukket opp. Som bildene viser var det hele et veldig spesielt byggverk med en fantastisk utsikt ned i den ville dalen. En hedning kan lure på hvorfor de skulle gjøre det så vanskelig for seg, men de troende har nok en forklaring. Uansett, respekt for dem som sto for byggingen, ikke minst. Dette er et katolsk sanktuarium, ikke åpent for publikum. Restaurert i 2019, og består av to deler bygget henholdsvis på 1100-tallet og 1600-tallet. Disse ble restaurert i 2019.
Etter stoppen ved kapellet var det på tide å snu nesa hjemover, så den lille byen Moulinet ble bare sett overfladisk som endestasjon på vår tur. Nede ved Sospel igjen, tok vi riksvei D2655 mot Menton. Vi hadde lest at det gikk trikk fra Menton nede ved kysten de 17 km opp til Sospel, i perioden 1912 til 1932. Dette virket jo ganske djervt, og vi lurte på om vi ville se noen overlevende konstruksjoner. Og det fikk vi! En ting var at bilveien gikk gjennom en av tunellene som den gang var for trikken, men lenger ned dukket et par av viaduktene opp. På nåværende bilvei krysset vi under og ved siden av disse. Fra bildene ser de ganske intakte ut, og på nettet finnes mange historiske bilder av denne trikkelinja. Den luftigste av disse er Viaduc du Caramel like ved Castillon. Dette må ha vært litt av en trikketur i sin tid.
…Litt av en tur ble dette for oss også. Nok en gang finner man at mange mindre og for oss ukjente steder har mye spennende historie og nåværende liv å by på. Fylgj med, fylgj med –denne soga held fram.