Landsbyene i fjellene innafor Riviera di Ponente i Liguria ligger som smÄ perler det er spennende Ä finne fram til. En solrik sÞndag i tidlig februar lagde vi oss en liten rundtur med bil og pekte ut Ceriana og spesielt Bajardo for nÊrmere besÞk.
Hvis man tar av fra Via Aurelia noen hundre meter etter Ă„ ha passert Villa Nobel i Sanremo, opp til venstre Via Val d’Olivi -sĂ„ er sannsynligheten stor for at man mĂžter en drĂžss syklister pĂ„ vei ned bakken. Da kommer man nemlig opp bakken til Poggi, som er hĂžyden rytterne mĂ„ over i det kjente rittet Milano-Sanremo. Og her er det mange som vil prĂžve seg utenom konkurransen ogsĂ„.
Fra Poggi fÞlger man SP55 mot Ceriana og Bajardo. Veien slynger seg oppover dalsiden i Valle Armea. OmrÄdet langs veien er preget av gamle og nye terrasser, som vi jo er vant til i omrÄdet, men her var de ekstra bratte, flotte og mange tradisjonelt anlagt som rene tÞrrmurer.
Etter en snau mil kommer Ceriana til syne. Byen ble bygd ut i middelalderen, og romerne hadde forsvarsverk her lenge fÞr dette. Strukturen som er typisk for disse byene er tydelig i Ceriana, med gater som gÄr i sirkler rundt hÞyden. Denne gangen tok vi oss bare tid til Ä se byen fra utsiden, men vi skal nok komme tilbake med et grundigere besÞk. Blant annet er det spennende bygninger Ä se her, med flere palass og kirkebygg i bÄde romansk, barokk og nyere stil.
Strekningen videre til Bajardo er snaue 10 km pĂ„ SP55; smal og svingete og mer opp i hĂžyden, men grei Ă„ kjĂžre og fin utsikt tilbake over Valle Armea. I det man kommer over mot Bajardo Ă„pner det seg flott utsikt over byen og landskapet i alle retninger. Som bildene viser, kommer man ganske nĂŠr fjellene Toraggio og Pietravecchia. Disse er en del av Alpi Liguri, og nĂŠrliggende Monte Saccarello er hĂžyeste fjell i Liguria. Originalt nok sĂ„ strekker de liguriske alpene seg ogsĂ„ inn i Piemonte, der toppene er enda hĂžyere. Nordvestover kan man se fjellene i den franske nasjonalparken Mercantour. Vi var heldige som fikk dvele ved disse utsiktene pĂ„ en vindstille solskinnsdag i februar. Ă
sitte pÄ en av benkene oppe pÄ toppen ved den gamle kirkeruinen og bare nyte utsikten og stillheten var virkelig balsam for sjela.
NÄ hadde vi vÊrt ute sÄpass lenge at vi var klare for lunsj. Tok sjansen pÄ den ikke sÄ store Osteria Au Casun, som ligger ved starten av hovedgata. NÊrmest pÄ kanten av dalsida med spektakulÊrt utsyn mot de liguriske alpene. Vi fikk varierte antipasti i den liguriske tradisjonen, deretter en villsvin-rett, og slo oss lÞs med husets kaker til slutt. God mat og hyggelig service -et sted som absolutt anbefales.
Bajardo er den hĂžyest beliggende landsbyen i Liguria, ganske nĂŠr 1000 moh pĂ„ toppen. Byens opplagte ‘severdighet’ er ruinene fra den gamle San NicolĂČ -kirka. Den 23.februar 1887 ble Liguria rammet av et kraftig jordskjelv. Dette var askeonsdag, og 600 personer var samlet i og rundt kirka denne dagen. Skjelvet var sĂ„ kraftig at store deler av taket raste sammen. Totalt mistet 220 mennesker livet her, den yngste var 10 mĂ„neder, den eldste var 85 Ă„r. Man bestemte at kirkeruinen skulle stĂ„ som minne, og i dag kan man altsĂ„ gĂ„ rundt pĂ„ gressbakken i det gamle kirkerommet med vegger og buer som stĂ„r igjen. En ganske spesiell steming. Den nye San NicolĂČ kirka ble forĂžvrig bygget i sentrum, innviet i 1893.
Byen ble anlagt rundt tusentallet og utover, visstnok fordi mange flyttet innover i landet for Ă„ slippe unna piratene som herjet langs kysten. Den gamle San NicolĂČ kirka ble bygget oppĂ„ ruinene av eldre bygg. Ved kirkeruinene er det sĂžyler, murer og andre rester av svĂŠrt gamle bygg, angivelig et hedensk tempel fĂžr romertida, castrum fra romerne samt ogsĂ„ en mur som skal stamme fra kelterne. Som en referanse arrangerer man druidenes festival i juli. I det hele tatt ser det ut til at denne byen har ganske rikholdig program med kultur- og andre arrangement om sommeren. (Note to self Ă„ fĂžlge med pĂ„ det som kommer.)
Det er flere smÄ kirkebygg som preger byen, faktisk sÄ det tar tid Ä rekke over alle. VÄr spasertur gikk ned fra kirkeruinene pÄ sÞrsida, der man fÄr utsyn mot Perinaldo og ogsÄ ned pÄ frazione Berzi som ligger spesielt plassert pÄ en rygg som stikker fram i dalfÞret.
VÄr vei tilbake gikk nedover smale og svingete (men greie) SP63 til Apricale og Isolabona og videre til Dolceacqua fram til kysten og Bordighera. En flott rundtur i sÄ nydelig vÊr, og som sÄ ofte med oppsummeringen at man skulle hatt mer tid pÄ flere av stedene. Det kan bli en annen gang.